Tidlig minne.

Hun er ca 4 år.
Det er kaos og bråk rundt henne, pappa er sint og farlig og lukter rart, mamma er redd og fortvilt i stemmen.
Det er mye gåing og roting i stua, noe rives ned og pappa faller.
Han kommer seg opp igjen.
Mamma løper inn på soverommet, og romsterer en masse.
Pappa snøvler og raver og roper.
Hun begynner å gråte.
Hun er redd.
Da skal pappa trøste, og løfter henne opp.
Panikk!
Hvit bomullstrøye med knapper i halsen er alt hun ser.
Alt som er utenfor knappene grøter seg sammen til en grå masse.
Hun hyler av alle krefter og spreller og bokser i skjorta.
Hun faller i gulvet.
Mamma kommer, sammen løper de.
Ut i kulda, ut i mørket.
Faren over.
For denne gang.