Om minneboken

Jeg har lagt inn noen minner, som er merket "Minneboken". Det kommer flere, sikkert mange flere, etterhvert.

Meningen med disse minnene er ikke å sjokkere, eller å utbasunere hvor dramatisk jævlig oppveksten har vært. Det har ikke vært så jævlig sett fra mitt ståsted, oppveksten er min og den er normalen for meg. Jeg vet ikke hvordan det er å ha en annen oppvekst.
Jeg har mange gode minner også, og de kommer inn her med tid og stunder.

Det er flere grunner til at jeg skriver det jeg gjør i minneboken:

*Jeg rydder i mine egne tanker på den måten. Å sette ord på minnene setter det hele i system på et vis, og ufarliggjør det hele litt. Det er mye forvirring forbundet til minnene mine, og forhåpentlig skaper jeg litt klarhet for meg selv på denne måten.

*Jeg håper at andre som lever - eller har levd - i tilsvarende verdener skal finne trøst, inspirasjon eller i det minste håp i mine skriblerier. Kanskje finnes det en god framtid for nettopp deg også?

*Jeg håper at de som jobber med barn eller på andre måter møter barn, skal kunne lese hvordan det faktisk kan være. Jeg er inget ekstremtilfelle. Jeg hadde matpakke med meg på skolen hver dag i ni år, jeg hadde ingen atferdsproblemer eller suspekt utseende. Jeg hadde ingen merkelapp i pannen. Jeg hadde lange lykkelige perioder imellom stormene. Likevel var det mange ganger ingen tvil om at ting ikke var som det skulle være. Jeg håper å kunne inspirere til å se barna som er som jeg var. Kanskje får bare et barn den hjelpen det trenger på grunn av bloggen min. I såfall anser jeg det som en formidabel seier.