Jeg ser at sist pappa gjorde det slutt var det på tampen av november.
Nå er det mai.
Han er sinna på meg nå, fordi jeg ikke kunne gjøre han en tjeneste.
Jeg har å holde meg unna familien hans, ta en DNA-test, skifte etternavn og jeg vet ikke hva.
Det er nok nå.
Jeg må gjøre noe aktivt.
I dag ringer jeg til politiet og forhører meg om hvordan jeg kan gå fram for å få et kontaktforbud på han. Han ignorerer mine advarsler og fortsetter å sende sinte sms.
Det som er litt merkelig er at jeg ikke tar meg nær av det han skriver direkte. Jeg er så vant til det. Han sårer meg ikke. Men han vekker minner fra barndommen, utryggheten får grobunn i meg. Jeg husker stemninger som jeg ikke vil huske. Jeg drømmer drømmer som jeg ikke vil drømme.
Nei, nå holder det.
På tide å sette ned foten.
Foredrag om lydbøker på Skøyen aktivitetssenter
for 2 år siden