Den skjeve vognen på pikerommet

Hun står og ser på dukkevogna si.
Den fine dukkevogna som hun nettopp har fått.
Den er skjev og går nesten ikke an å trille lenger.
Hva hendte egentlig?
Hun husker ikke.
Det er borte.
Mamma kommer hjem fra jobb.
Mamma og pappa snakker.
Pappa snakker om jævla ulydig og en masse andre ord hun ikke får tak i.
Mamma sier noe i en rar tone, liksom lei seg og sint på en gang.
Det er noe hun ikke har fått til, men hun vet ikke helt hva.
Dukken ligger på gulvet.
Stakkars dukken, har falt ut av vogna si.
Hun plukker den opp, pakker den inn i et teppe og synger en sang for den mens hun rugger den forsiktig.
Stemmene ute i stua svinner bort, krymper liksom og blir til en uvesentlig mumling.
Hun legger dukken i vogna si.
Legger ikke merke til at den er skjev lenger.
Har det hendt noe?