Meningen med bloggen.... og livet.

Dette er en blogg om meg.
Enkelt og greit.
Og likevel veldig komplisert.
Jeg har blitt omtalt som et løvetannbarn av mange, et slikt som skaffer seg et godt og produktivt liv på tross av oppveksten mer enn på grunn av den.
Er ikke helt sikker på om betegnelsen stemmer, men jeg har en del oppvekst å fortelle om i hvertfall.
Og jeg har greid meg bra.
På utsiden.
Innsiden derimot, har vært noe turbulent og konfliktfylt - for ikke å snakke om angstfylt - hele mitt liv. Mot min vilje.
Dette er bloggen om min vei mot sjelefred, håper jeg.
Jeg skal fortelle mye om min fortid, men mest om min vei mot et lykkeligere voksent liv.
Hvilke hinder jeg møter på veien, vil vise seg etterhvert som jeg går.
Ta gjerne del i min vandring!

tirsdag 10. mars 2009

Sydenferie.


De er i syden for n'te gang. Det er viktig å vise folk at man har råd til skikkelig ferie!
Hun har falt på noen steiner på stranda og skrapt av seg en tånegl. Mamma følger henne til et sykehus som turoperatøren anbefaler, og hun får plasterspray på tåa og stivkrampesprøyte i rumpa.
Etterpå går de i en blomsterbutikk for å kjøpe blomster til pappa.
Pappa har bursdag.
Hun får en bukett hun også, fordi hun har vært så flink jente.
Tilbake på hotellet har det skjedd noe med pappa.
Han er sint.
Og full selvfølgelig, man er jo i syden og har tross alt rett til å drikke øl når man vil.
Hva er han sint for?
Det er kanskje uvesentlig.
Hun står med buketten hans i armene, som hun skulle gi til han. Mamma påpeker at de kommer med bursdagsblomster.
Han kommer mot henne med hendene hevet som en løve som går til angrep, med ansiktet forvridd i et sinne som ligner en vulkan.
Hun besvimer nesten av redsel, han angriper henne!
Men det er blomstene han angriper.
Han røsker dem ut av hendene hennes, og hiver dem veggimellom.
Etterpå sparker han en skillevegg som står fast mellom tak og gulv, syv-åtte ganger til den er helt ute av posisjon.
Hun skal liksom legge seg.
Mamma går ut på balkongen.
Han suller rundt en stund, så går han etter henne.
Plutselig hyler mamma hjerteskjærende.
Han har kastet en stor balje med iskaldt vann over henne.
Etterpå går han og legger seg.
Endelig går det an å sove forholdsvis trygt. Alarmen skrus av for denne gang.

Neste morgen.
Han strever i mange timer med å få sparket veggen tilbake på plass, mamma må hjelpe han, selv med sko på gjør det vondt.
Hvordan greide han det barføtt i går med bare noen få spark?
Så skal det ut og soles og bades, og ingen skal snakke om at det finnes vonde opplevelser. De er idealfamilien!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar