Meningen med bloggen.... og livet.

Dette er en blogg om meg.
Enkelt og greit.
Og likevel veldig komplisert.
Jeg har blitt omtalt som et løvetannbarn av mange, et slikt som skaffer seg et godt og produktivt liv på tross av oppveksten mer enn på grunn av den.
Er ikke helt sikker på om betegnelsen stemmer, men jeg har en del oppvekst å fortelle om i hvertfall.
Og jeg har greid meg bra.
På utsiden.
Innsiden derimot, har vært noe turbulent og konfliktfylt - for ikke å snakke om angstfylt - hele mitt liv. Mot min vilje.
Dette er bloggen om min vei mot sjelefred, håper jeg.
Jeg skal fortelle mye om min fortid, men mest om min vei mot et lykkeligere voksent liv.
Hvilke hinder jeg møter på veien, vil vise seg etterhvert som jeg går.
Ta gjerne del i min vandring!

torsdag 12. mars 2009

Nest siste møte med psykiateren

Jeg hadde time hos psykiateren som skal vurdere meg for eventuell bipolar lidelse i dag. Nest siste gang i dag, jeg får altså svaret om to uker!

Vet ikke helt om jeg gruer eller gleder meg, men jeg gjør vel helst litt av begge. Det blir en enorm lettelse hvis jeg får diagnosen, for da vet jeg plutselig hvor jeg skal plassere alle mine rare innfall opp gjennom årene. For ikke å snakke om alle periodene hvor svært få ser særlig mye til meg, utenom på jobb og i butikken og ellers nødvendige steder for å få verden til å gå rundt her hjemme... Men jammen er det skummelt også, bipolar er ikke akkurat en diagnose man tar lett på! Tror det går under alvorlig sinnslidelse, jeg... Nei ursj, det tenker jeg ikke på nå!

Det jeg egentlig skulle fortelle, var at denne psykiateren (som altså bare har meg inne for vurdering av diagnose) hadde et nummer til en annen psykiater, som trenger kandiater til psykoterapi. I forbindelse med videreutdanning, tror jeg...

Dette vil jeg!
Jeg vil det kjempemasse!
Tenk for en gave, å få lov til å jobbe med alle disse "feilkoblingene" som jeg jo VET kommer fra barndommen, og som jeg SER og IKKE VIL HA DER!
Tenk å få hjelp til å finne nøkkelen til den autentiske meg!
Jeg vet det er hardt arbeid, men jeg er motivert for hardt arbeid!
Jeg jobber jo allerede hardt med akkurat dette, forskjellen er å slippe å jobbe alene.
En profesjonell til å vise meg hvordan jeg kan jobbe, DET er luksus, det.
Jeg skal ringe denne psykiateren i morgen, jeg.
Håper jeg blir vurdert som en egnet kandidat.....
Kryss fingre og tær, det gjør jeg!
Lagt inn av
Etiketter:

1 kommentar:

  1. Anonym13. mars 2009 kl. 02:22

    Vi som kjenner deg opplever IKKE at du har noen rare innfall i det hele tatt. Du framstår overhodet ikke som manisk, i motsetning til mange andre jeg kjenner. Men du er urimelig streng med deg selv! Glade , positive vyer faller inn under din strenge sensur av egen oppførsel. Skjønner jo hvorfor! Krysser alt jeg har for at du får delta på psykoterapien. Kanskje du klarer å tillate deg selv å være litt "gira" etterhvert?
    Stor klem

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)