Meningen med bloggen.... og livet.

Dette er en blogg om meg.
Enkelt og greit.
Og likevel veldig komplisert.
Jeg har blitt omtalt som et løvetannbarn av mange, et slikt som skaffer seg et godt og produktivt liv på tross av oppveksten mer enn på grunn av den.
Er ikke helt sikker på om betegnelsen stemmer, men jeg har en del oppvekst å fortelle om i hvertfall.
Og jeg har greid meg bra.
På utsiden.
Innsiden derimot, har vært noe turbulent og konfliktfylt - for ikke å snakke om angstfylt - hele mitt liv. Mot min vilje.
Dette er bloggen om min vei mot sjelefred, håper jeg.
Jeg skal fortelle mye om min fortid, men mest om min vei mot et lykkeligere voksent liv.
Hvilke hinder jeg møter på veien, vil vise seg etterhvert som jeg går.
Ta gjerne del i min vandring!

lørdag 14. mars 2009

Barnesorg

10 år.
Lillebror er død.
Døde på sykehuset, bare 4 måneder gammel.
Han kom aldri hjem.
Sorgen river og sliter, hun gråter og tegner og skriver og leser.
Pappa sier at det finnes ingen gud.
Hvor skal hun gjøre av lillebroren da?
Hun setter seg i vinduskarmen og ser ut på stjernene.
Karlsvogna er stor og mektig, og henger rett over henne.
Hun ser for seg at han sitter der oppe og ser ned på henne.
Vinker.
Han er større enn da han levde.
En bror.
En medsammensvoren.
Hun vinker tilbake og tusler stille bort fra vinduet.
Hun er alene igjen.
Lagt inn av
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)