Fanget

De bor i en treroms, hvor begge soverommene ligger i første.
Rommene har begge vinduer ut mot gata.
Hun har nettopp byttet rom, kanskje hun ba om det selv?
Hun sitter på senga og lytter med hver fiber i kroppen, kjenner at hun dirrer litt.
Oppe er det uro, dunking, sinte stemmer, snøvling, gråt.
Spenningen i kroppen stiger, skal hun stikke av?
Hun har en venninne litt lenger bort i gata, dit kan hun løpe selv om det er midt på natta.
Venninnen og moren tar vare på henne.
Der er det trygt!
Hun har nesten bestemt seg, det er like før hun går mot døra.
Et voldsomt rabalder oppe.
Hun hopper til, isner i skrekk.
Løper til døra.
Plutselig kommer kroppen til pappa ramlende nedover trappa som en potetsekk.
Sekken stopper rett foran døra hennes.
Fanget!
Hun åpner døra så vidt på gløtt, han ligger der bare.
Hun ser på han.
Hva skal hun gjøre nå?
Forsøker med snill, tynn stemme:
"Pappa, kan jeg få komme forbi?"
Han svarer med skummelt, digert brøl:
"NEEEEEEI!"
Hun hopper inn i rommet, døra smeller igjen.
Fanget.
Ingen steder å løpe.
Forsøker vinduet, oppdager til sin store skrekk at det ikke kan åpnes lenger enn på gløtt.
Hva er det hun har gjort?
Hvordan kunne hun bytte rom uten å sjekke at vinduet går an å åpne?
Hun vil vekk!
Hjelp!
Hun kryper sammen på senga, med dyna godt rundt seg, ørene på stilk mot døra.
Hva om han kommer inn?
Kjære Gud, la han ikke komme inn!
Hun sitter der til hun hører at han snorker.
Tør fremdeles ikke snike seg forbi han, han ligger der som en fangevokter i monster-ham.
Hun sovner til slutt, sittende inni dyna.
Neste dag forteller hun moren at hun vil ha det andre rommet tilbake.
Det med vindu som man kan komme seg ut av.