Meningen med bloggen.... og livet.

Dette er en blogg om meg.
Enkelt og greit.
Og likevel veldig komplisert.
Jeg har blitt omtalt som et løvetannbarn av mange, et slikt som skaffer seg et godt og produktivt liv på tross av oppveksten mer enn på grunn av den.
Er ikke helt sikker på om betegnelsen stemmer, men jeg har en del oppvekst å fortelle om i hvertfall.
Og jeg har greid meg bra.
På utsiden.
Innsiden derimot, har vært noe turbulent og konfliktfylt - for ikke å snakke om angstfylt - hele mitt liv. Mot min vilje.
Dette er bloggen om min vei mot sjelefred, håper jeg.
Jeg skal fortelle mye om min fortid, men mest om min vei mot et lykkeligere voksent liv.
Hvilke hinder jeg møter på veien, vil vise seg etterhvert som jeg går.
Ta gjerne del i min vandring!

fredag 14. mai 2010

Nå holder det.

Jeg ser at sist pappa gjorde det slutt var det på tampen av november.
Nå er det mai.
Han er sinna på meg nå, fordi jeg ikke kunne gjøre han en tjeneste.
Jeg har å holde meg unna familien hans, ta en DNA-test, skifte etternavn og jeg vet ikke hva.
Det er nok nå.
Jeg må gjøre noe aktivt.
I dag ringer jeg til politiet og forhører meg om hvordan jeg kan gå fram for å få et kontaktforbud på han. Han ignorerer mine advarsler og fortsetter å sende sinte sms.

Det som er litt merkelig er at jeg ikke tar meg nær av det han skriver direkte. Jeg er så vant til det. Han sårer meg ikke. Men han vekker minner fra barndommen, utryggheten får grobunn i meg. Jeg husker stemninger som jeg ikke vil huske. Jeg drømmer drømmer som jeg ikke vil drømme.

Nei, nå holder det.
På tide å sette ned foten.
Lagt inn av
Etiketter: ,

1 kommentar:

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)