Sommeren kom og jeg svevde på en rosa sky, var på ferie i varme strøk og endte med å male alle møblene som males kunne hjemme. Fint ble det, men hvor var Irmelin og hodet hennes? Nåja, jeg bør være glad for at prosjektet ble gjennomført. Vanligvis går store prosjekter i vranglås sånn omtrent halvveis i prossessen, så jeg kunne risikert å sitte med halvmalte møbler og malinsspann og -koster ut over hele gulvet. I stedet har jeg 90% ferdigmalte møbler og en god del malingsflekker ut over hele gulvet. Ikke verst faktisk!
Mye har skjedd utover høsten. Jeg har gått flere måneder i terapi, og jeg begynner å føle meg komfortabel hos terapeuten. Hun hjelper meg, viser vei og støtter meg. Helt uten å ta styring gjør hun alt det. Jeg velger hva jeg vil snakke om når jeg kommer, og hun lytter mye og kommer med små innspill. Av og til føler jeg at jeg har løst en floke helt på egenhånd, kunne likegodt sittet hjemme i min egen stue og gjort det samme. Men det kunne jeg selvfølgelig ikke. Hun stiller de helt rette spørsmålene og får meg til å tenke i nye vendinger om gamle ting. Midt i blinken-terapi kaller jeg det.
Jeg har funnet gull!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar