Meningen med bloggen.... og livet.

Dette er en blogg om meg.
Enkelt og greit.
Og likevel veldig komplisert.
Jeg har blitt omtalt som et løvetannbarn av mange, et slikt som skaffer seg et godt og produktivt liv på tross av oppveksten mer enn på grunn av den.
Er ikke helt sikker på om betegnelsen stemmer, men jeg har en del oppvekst å fortelle om i hvertfall.
Og jeg har greid meg bra.
På utsiden.
Innsiden derimot, har vært noe turbulent og konfliktfylt - for ikke å snakke om angstfylt - hele mitt liv. Mot min vilje.
Dette er bloggen om min vei mot sjelefred, håper jeg.
Jeg skal fortelle mye om min fortid, men mest om min vei mot et lykkeligere voksent liv.
Hvilke hinder jeg møter på veien, vil vise seg etterhvert som jeg går.
Ta gjerne del i min vandring!

lørdag 13. juni 2009

Slagene som falt

Hun våkner av en lyd.
Senga står i samme soverom som foreldrene.
Hun forstår ikke helt hva som skjer, men hun hører morens hviskende gråt fra senga.
Dunk, hviskende gråt.
Dunk, hviskende gråt.
Hun begynner å gråte selv, høyt.
Da stopper dunkene.
Mamma står opp og samler sammen noen klær.
Pappa forteller at mamma har vært utro med masse mannfolk.
Mamma protesterer.
Hun forstår ikke, hvilke mannfolk? Hva betyr utro?

De er på badet.
Mamma har stor leppe, den liksom buler ut av ansiktet hennes.
De snakker sammen, mamma smiler varmt og sier at dette skal gå bra.
De er der inne, men hvor lenge?

Hun sitter på sparken, vendt mot mamma.
Mamma sparker fort, fort.
Hun ser seg bakover mange ganger.
Det er mørkt ute.
De sparker i mørket.
Ut i mørket.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar